Direktesalg av sterkøl: Ingen hindring i EØS
En ny juridisk utredning tilbakeviser nå en av de vanligste argumentene som er fremført mot å la bryggeriene selge sitt eget sterkøl.
I dag kan øl sterkere enn 4,7 % kun selges gjennom Vinmonopolet (i tillegg til det du kan få servert på restauranter og utesteder). Bryggerinæringen har i en årrekke arbeidet for at bryggeriene skal få lov til å selge det sterkølet de brygger direkte fra sitt eget bryggeri. Selv om dette vil utgjøre kun en liten del av bryggeriets totale produksjon, så vil det gi produsenten mulighet til å beholde større deler av verdiskapingen selv.
Med det beinharde presset på marginer som er i dag, kan det bidra til å sikre det store mangfoldet av bryggerier og den næringsvirksomheten de representerer i hele landet vårt. Bransjen ønsker samtidig å verne om Vinmonopolet som alkoholpolitisk instrument og en viktig salgskanal for bransjen.
Det har jevnlig blitt hevdet at EØS-regler står i veien for å endre loven slik at bryggeriene kan selge sterkøl. Noen har også uttrykt frykt for at en lovendring kan svekke Vinmonopolet.
Bryggeri- og drikkevareforeningen har stilt seg undrende til dette. EU-landet Finland åpnet for noen år siden for direktesalg av sterkøl fra små bryggerier, med EU-systemets velsignelse. Vi har spurt; Hvis ett EU-land med polordning kan tillate dette må vel det samme gjelde i andre land i samme situasjon?
Advokatfirmaet Kluge har nå utredet disse spørsmålene på oppdrag fra Bryggeri- og drikkevareforeningen. De konkluderer med at
EØS-avtalen gir et større handlingsrom for endringer i dagens alkohollovgivning enn det som tidligere er lagt til grunn.
Gitt noen forutsetninger mener juristene at EØS-avtalen ikke er til hinderfor en endring av alkoholloven for å gi ølprodusenter bevilling til å selge sterkøl.
Det er lite sannsynlig at en lovendring vil påvirke Vinmonopolets stilling etter EØS-retten.
Det er advokatene Bjørnar Alterskjær og Arne T. Andreassen som har gjennomført utredningen. Begge har arbeidet i EFTAs overvåkningsorgan («ESA») i Brussel. Andersen var mens han jobbet i ESA ansvarlig for ESAs saker på alkoholområdet og var ESAs prosessfullmektig i flere saker vedrørende norsk og nordisk alkoholpolitikk både i EFTA-domstolen og i EU-domstolen.
Utredningen peker på noen sentrale forutsetninger for en lovendring – først og fremst at detaljistbevillingen for sterkølprodusenter er begrenset:
Produsentene kan kun selge egenprodusert øl.
Ølutsalget må skje fysisk på produksjonsstedet, i eller like ved bryggeriet.
Det kan knyttes en kvantitativ begrensning til salet, for eksempel et maksimalt årlig salg gjennom denne kanalen på 15 000 liter per bryggeri.
En forutsetning for ordningen er ellers at Vinmonopolet fortsatt kan selge sterkøl i sine butikker, og at lovendringen ikke berører polets salgsbevilling.
Med tanke på den politiske risikoen fastslår utredningen at hvis ordningen mot formodning likevel skulle være i strid med EØS-retten, så er den sannsynlige konsekvensen så enkel som at Norge må reversere endringen – altså gå tilbake til dagens lovverk.
Her kan du laste ned og lese utredningen i sin helhet (PDF, 442KB).